Tvert om kan gaming for mange være en sosial redning. Gjennom pandemien har gaming blitt brukt som en sosial arena av mange ensomme unge som ikke kunne møtes fysisk. Gaming er også en viktig sosial nøkkel for mange som gjennomgår sykdom eller har andre utfordringer som begrenser deres muligheter for sosialisering. For Marte ble gaming motgiften mot kjedsomhet, apati og ensomhet i den første perioden etter en tøff operasjon. Mats satt i rullestol og kjente tidlig på utenforskap i skolegården, men gjennom gaming knyttet han vennskap over hele Europa som han opprettholdt over nett i over et tiår. Disse eksemplene viser at gaming kan i mange tilfeller være en sosial inkluderingsarena. Ikke minst blir gaming en utrolig sosial aktivitet i organiserte tilbud, der en får muligheten til å tre ut av kjellerstuen og inn i sosiale felleskap med likesinnede.
Gaming er en viktig og unik inkluderingsarena for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Gaming som organisert aktivitet har slik et enormt potensial for å inkludere flere inn i positive sosiale felleskap. Videreutvikling av dette potensialet krever imidlertid at man er bevisst denne muligheten og utfordringer som kan følge. Utfordringer kan for eksempel være å sikre universelt utformede lokaler og trygghet hos trenere til å tilrettelegge for medlemmer med ulike behov.
Her kan du se leder for Energisenteret for barn og unge i Helse Bergen snakke om hvordan de bruker gaming for å komme i kontakt med pasienter på deres premisser for skape sosial kontakt og mestring:
Ta styringen i deres tilbud og sikre at flest mulig kan delta og er velkommen. På trygge utøvere finner du materiell og kurs i hvordan man kan legge til rette for medlemmer medlemmer med ulike behov. Innholdet er rettet mot tradisjonell idrett, men mange av tipsene er også relevante for gaming og e-sport. Unge funksjonshemmede har laget en egen inkluderingsveileder for barn og unge med funksjonsnedsettelser og langvarig sykdom som retter seg til alle som tilbyr aktivteter.