Ny Norsk undersøkelse: Når gaming blir giftig

En studie som fanger opp hverdagen i spill

Studien When the game turns toxic: Exploring gendered effects on well-being and self-esteem, publisert i Computers in Human Behavior Reports i 2025, er gjennomført av Beate Wold Hygen, Stian Lydersen, Daria J. Kuss, Tobias Scholz og Christian Wendelborg.

Det som gjør studien særlig interessant, er metoden. I stedet for å be deltakerne se tilbake på tidligere erfaringer, fulgte forskerne 88 norske gamere daglig over en periode på 15 dager. Deltakerne rapporterte både på kvelden etter spilling og morgenen etter, noe som gjorde det mulig å undersøke hvordan toxic behavior påvirker trivsel og selvfølelse i sanntid, og om effektene varer utover selve spilløkten.

Hva menes med toxic behavior i spill?

I studien undersøkes verbal toksisitet i spill, altså negative ytringer rettet mot spillere underveis i spilløktene. Dette inkluderer blant annet latterliggjøring, kritikk og skjellsord, kjønns- og seksualitetsbaserte kommentarer, seksualiserte ytringer og lyder, samt trusler om vold eller sosial skade.

Slike uttrykk blir ofte omtalt som “trash talk” eller bagatellisert som en del av spillkulturen. Studien utfordrer denne forståelsen ved å vise at denne typen kommunikasjon kan oppleves svært personlig og belastende for dem som rammes.

Kvinner utsettes for mer kjønnet og seksualisert trakassering

Et sentralt funn i studien er de tydelige kjønnsforskjellene i hvilke typer toxic behavior som rapporteres. Kvinner opplevde i langt større grad enn menn å bli utsatt for kjønns- og seksualitetsbaserte kommentarer. Rundt en fjerdedel av kvinnene rapporterte slike erfaringer, sammenlignet med kun noen få prosent av mennene. Kvinner mottok også betydelig flere seksualiserte kommentarer og lyder.

Når det gjelder prestasjonsrettet kritikk, som kommentarer om ferdigheter eller spillestil, fant forskerne derimot ingen tydelige kjønnsforskjeller. Denne typen kritikk rammet både kvinner og menn i stor grad.

Umiddelbare og kortvarige effekter – men ikke for alle

Studien viser at toxic behavior påvirker trivselen til både menn og kvinner. Begge kjønn rapporterte lavere trivsel samme kveld som de hadde blitt utsatt for trakassering i spill. For menn ser denne effekten imidlertid i hovedsak ut til å være kortvarig og avta raskt.

For kvinner var bildet annerledes. Her var sammenhengen mellom toxic behavior og redusert trivsel både sterkere og mer vedvarende, og i flere tilfeller målbar også morgenen etter spilløkten.

Selvfølelse rammes særlig hos kvinner

Et av de mest alvorlige funnene i studien gjelder selvfølelse. Kvinner rapporterte redusert selvfølelse allerede samme kveld som de opplevde toxic behavior, og denne effekten vedvarte til neste dag. For menn fant forskerne ingen tilsvarende sammenheng mellom toxic behavior og selvfølelse.

Dette tyder på at trakassering i spill ikke bare påvirker hvordan man har det der og da, men også hvordan man opplever seg selv etterpå, særlig for kvinner.

Mulige forklaringer på kjønnsforskjellene

Forskerne peker på flere mulige årsaker til at kvinner rammes hardere enn menn. Kvinner utsettes oftere for mer personlig og seksualisert trakassering, som kan oppleves mer krenkende enn generell prestasjonskritikk. Slike ytringer må også forstås i lys av at mange kvinner har erfaringer med eller en økt bevissthet rundt seksuell trakassering og utrygghet også utenfor spill.

Tidligere forskning viser også at kvinner i større grad enn menn internaliserer stress og negative opplevelser, noe som kan føre til sterkere utslag på trivsel og selvfølelse. Samtidig viser studien at kvinner oftere spiller med venner, trolig som en strategi for å redusere risikoen for trakassering, uten at dette nødvendigvis beskytter fullt ut.

Hvorfor er dette viktig for barn og unge?

For mange barn og unge er gaming en sentral sosial arena. Når denne arenaen preges av trakassering og utrygghet, kan det undergrave grunnleggende behov for tilhørighet, trygghet og mestring. Studien utfordrer forestillingen om at toxic behavior er ufarlig eller noe man bare må tåle for å delta i spillfellesskap.

Et tydelig ansvar for tryggere spillmiljøer

Forskerne konkluderer med at toxic behavior i gaming har reelle psykologiske konsekvenser og bør tas på alvor. Dette innebærer et tydelig ansvar for spillutviklere, arrangører, skoler, foreldre og organisasjoner som jobber med barn, unge og gaming.

Å skape trygge spillmiljøer handler ikke om å fjerne konkurranse eller humor, men om å sikre at alle kan delta på like vilkår, uten å måtte tåle systematisk trakassering.